lørdag 29. juni 2013

En brokete overraskelse

Langs nordveggen har jeg en rad med Duftbjørnebær - Rubus odoratus. De vokser så det spraker og skaper ly for fuglene ved foringsplassen (og ypperlig jaktterreng for kattepusene).
Det er ikke så mye som trives og blir så frodig der, helt i skyggen, så jeg er glad i disse buskene. Store, vakre, duftende blader og nydelige rosa blomster, kan man forlange mer?

Duftbjørnebær (Rubus odoratus)

Her om dagen oppdaget jeg at en av plantene hadde endret farge på en av greinene sine. Det ser nesten ut som den gulbrokete Hostaen jeg har innunder Duftbjørnebæren, har smittet over fargen sin.



Alt "gresset" som stikker opp nede til høyre er spirende fuglefrø. Det er ikke lite frø som går til spille. Fuglene kaster nok vekk tre frø for hvert de spiser. Hmm...


De er jo ganske så fine disse gule og grønne bladene. Lurer på om det går an å ta stiklinger av dem og lage en brokete busk? 
Eller kan det være en sykdom eller næringsmangel (evt næringsoverskudd etter fuglene) som slår seg ut i slike fine farger?

Uansett lyser de opp i skyggen min :)



Og forandring fryder såvisst :)

onsdag 26. juni 2013

Nytt bed på gang



Noen ganger kan en regnværsdag komme godt med. I dag har jeg fartet rundt og handlet. Jeg passet på å pante en stor sekk med flasker samtidig og rakk faktisk banken... (jeg har ferie, haha)
I tillegg lette jeg fram ti Plantasjen-staudepotter, som jeg vekslet inn i to nye stauder. Ikke dumt :)
Jeg hadde med meg fem potter av den gamle sorten også (uten den brede kanten oppe) og betjeningen tok etter litt rådføring med hverandre, imot dem også. Vips ble det enda en staude gratis. Ypperlig!
Med 30% på utvalget så kjøpte jeg et par til, og når de kommer i jorden og pottene er tomme, får jeg ta en tur til...
Alle monner drar :)

Jeg trenger nemlig masse planter til flammebedet mitt som gradvis vokser fram langs pergolaen. Jeg har begynt å grave vekk gresstorven. Bruker hvert ledige øyeblikk.
Planen var å grave bedet ferdig først.  Så skulle jeg sette alle plantene som har stått og ventet siden tidlig i våres, ut i bedet og gruppere dem etter alle kunstens regler (farger, blomstringstid, høyde og bredde). Det ble det selvsagt ikke noe av.

Da første kvadratmeteren var fri for gresstorv, så spratt det jammen tre akeleier ned fra verandaen og stakk de tørre, næringshungrige røttene sine godt ned i jorden foran meg. Jeg kan nesten sverge på at det skjedde helt av seg selv...


Og slik har det fortsatt liksom. Plantene bare følger etter meg ut i den ledige jorden etterhvert som jeg graver.
De klarer ikke å vente! Like utålmodige hele hurven.
Og hvordan skal jeg få planlagt og gjort nøye vurderinger da? Det er ikke lett å være gartner for slike uregjerlige og viljesterke planter.


Foreløpig så står det to forskjellige røde og en orange Geum der. De har selskap av dagliljer, flere sorter, røde og hvite peoner, røde blomstererter, prydbønner, blodbeger, rudbeckia, solbrud, solidago, opiumsvalmuer (Danebrog), kaliforniavalmue, ligularia, duppesoleie og enda mer...

Géum chiloénse 'Mrs. Bradshaw'
Dahlia 'Bishop of Landaff'















 
Lychnis ark. 'Vesuvius'





                 Og jeg som skulle plante i store,     
                 kraftige, fargesterke felt, 
                 mange av hver plante...







Aquilegia vulgaris var. stellata 'Black Barlow'

Her er noen nesten sorte akeleier. De kjøpte jeg på hagemessen i Lillestrøm.

Jeg kjøpte tre akeleier av typen 'Nora Barlow' fra samme firma tidligere på året, men de var nok feilpakket.
Det er de akeleiene på bildet over. De er fine og røde, med lange sporer, men ikke 'Nora Barlow'



Det er ikke lett å begrense utvalget, skal jeg si. Det er faktisk første gang at jeg har sådd og kjøpt knall røde, orange og gule planter i vilden sky.
Tidligere har det sneket seg med noen hist og her, men stort sett har jeg holdt meg til blått, rosa, lilla, hvitt og litt gult.
Akkurat nå står nitti prosent av plantene uten blomster, og de som har blomster er pjuske og pinglete etter ventetilværelsen de har ført de siste ukene.
Men det er morsomt å se hvor intenst rødfargen lyser i bedet. (Det synes ikke på bildet, så slapp av du er ikke fargeblind!) Jeg tror at det om noen år, når plantene har vokst seg store og kraftige, skal bli veldig bra!



























Her er det foreløpig lite som ligner på flammende fyrverkeri, men slik jeg ser det når jeg myser litt (for ikke å snakke om når jeg lukker øynene helt..), så begynner det å ligne noe.

Den underlige fasongen skyldes at bedet ikke er ferdig gravd og at jeg sparer en sti av gress inn til klesstativet mitt. Inntil jeg får annet dekke under den, må jeg nødvendigvis komme til med gressklipperen.

Og snakker om den... Det røk en vaier her om dagen, så nå er den ikke selvgående lenger...

Hva er nummeret til gressklipperakutten tro?






tirsdag 18. juni 2013

Pergola - del tre



Det tok sin tid, men nå står endelig pergolaen på egne spyd langs hekken på Fagertun. Foreløpig ser den litt stusselig ut med jord og søleflekker oppover armene i alle retninger. Bare fronten ble børstet og beiset i hui og hast for å legge til rette for armeringsnettet, som har ligget og laget ruter i plenen helt siden den ble grønn i vår.
Hver gang gressklipperen har kommet fram har jeg brukt et par sekunder på å minne meg selv om at det neppe er lurt å klippe over nettet (selv om det ligger ganske flatt - tre oppå hverandre). Deretter har jeg måttet overtale en unge (en lang en helst) til å bli med meg og bære de store flakene ut av hagen og legge dem i innkjørselen. De er forbausende tunge også. Tre i slengen er to for mye.


Inngangen i pergolaen blir litt annerledes enn den var i gamlehagen.
Her har jeg åpningen i langveggen rett vis à vis verandaen min. Akkurat på dette stedet har hekken et hull hvor noen planter har dødd. Dette har jeg tenkt til å utnytte etterhvert...
Haha, jeg går aldri tom for idéer til videre prosjekter, og hullet i hekken er et av fremtidens.

Jo altså...
Om du tenker deg at du visker ut døde greiner, gress og ugress i åpningen på bildet her... så har jeg lyst til å snekre en liten platting. Jeg tenker at åpningen i pergolaen vil dra en ut mot kanten av skråningen, men jeg vil ikke bare ut til kanten, jeg vil over kanten. Jeg vil at plattingen skal henge ut over skråningen. Den behøver ikke være stor, bare romslig nok for to stoler. Utsikten er dammen nedenfor skråningen. Det vil si... Utsikten gror igjen for øyeblikket, men det kan heldigvis en sag fikse relativt fort.

Høres det ikke spennende ut, kanskje? Med kveldssolen over dammen og dansende døgnfluer i luften kan det bli en annerledes sitteplass i hagen. Om enn ikke i år, tror jeg...

Det første som skal på plass nå - ja, til og med før jeg vasker og beiser ferdig pergolaen - er blomsterbedet.
Nå har jeg hatt blomster i potter på vent altfor lenge. De har for lengst suget opp all næring som var i jorden og står på stedet hvil og ser litt stusseligere ut for hver gang jeg kikker på dem.
Selvfølgelig burde de fått mer næring og til og med blitt ompottet, men så er det liksom så lett å bare vente på at plassen blir klar da... Huff, jeg burde skamme meg!



Jeg skal ha bed langs hele langsiden mot huset. Det skal bue ut fra hver side av åpningen. Fargene skal være intense røde, orange, gule og purpur. Et skikkelig flammebed som forhåpentligvis kommer til å skille seg klart ut fra de andre bedene mine.
Jeg har noen røde prydbønner som står og slenger på verandaen. De var mange, men siden sneglene gaflet i seg vennene deres i kjøkkenhagen, så måtte flere tre inn som erstatninger der.
Jeg burde snart lære at å så bønner ute er håpløst med snegler i nærheten! De står klare i slimet sitt og gaper i det bønnespirene troskyldige titter over jorden. Ingen blir spart. Det hjelper ikke om du er gul voksbønne, grønn eller purpurfarget. Sneglene ELSKER bønner! (Og nest etter bønnene elsker de salaten min, dessverre...)
Jeg har også røde blomstererter, villvin, rød geum, solhatt, dagliljer, akeleier, peoner, valmuer og masse mer i furtegjengen på verandaen. Forhåpentligvis blir de så overrasket når de endelig får et bed å flytte ut i at de kvikner til igjen av ren fryd over å kunne strekke på de sammenklemte røttene sine.



Pergolaen går fra uthuset til urtehagen.
Akkurat nå har jeg et parallellprosjekt på gang i urtehagen. Den skal nemlig få et midlertidig gjerde av paller som jeg planter i. Men det kan jeg vise mer fra senere...

Nå er jeg inderlig fornøyd med å ha fått opp pergolaen. Jeg fikk hjelp i innspurten av sønnen min og foreldrene mine. De satte av en hel dag til dette alle tre! Kjempesnille er de:)

Til helgen skal jeg starte fjorten dager med ferie. Og turen går rett over dørstokken og ut i hagen! Det passer meg perfekt.
Jeg må bare se å få redigert litt på værmeldingen først. Alt dette regnet er det sikkert plass til på senhøsten en gang. Nå vil jeg heller ha deilig sol og sommervarme:)





torsdag 13. juni 2013

I mellomrommet



Nå er det tiden mellom vår og sommerblomstring her på Fagertun. De siste vårblomstene blomstrer fortsatt, men kronbladene daler for hver dag og for hvert regnskyll.

Noen tulipaner står fortsatt, enkelte narscisser blomstrer som bare det, men det blir mer og mer grønt i bedene etter den fargesprakende vårprakten.

I bedet til yngstejenta mi, blomstrer det fortsatt noen fylte perleblomster.
Ellers i hagen er disse forlengst avblomstret.





Etter hagemessen på Lillestrøm fikk jeg noen knoller av moren min. Jeg spurte på bloggen hva det var og fikk til svar at det sannsynligvis var Incarvillea delavayi.
Nå blomstrer disse i rosa med gult svelg. Jeg vet ikke om de har noe norsk navn? Kanskje noen andre vet?

 Jeg regner med at jeg må grave dem opp til høsten og oppbevare knollene inne.
Det blir kanskje slik som med georginer?

Uansett er det en velkommen blomstring i hagen de presterer akkurat nå. De ser ut til å trives bra og er fine å se på.

Jeg kan bare tenke meg hvor fristende det gule svelget må være for alle nektarsugne, flygende skapninger.
Lurer på hvordan det er å sitte der inne i det gule rommet med rosa striper og høre regne tromme på kronbladene...
De må jo bli salige av mindre.























Løytnantshjertene blomstrer også nå. Jeg delte en stor plante i fjor høst, så nå har jeg mange mindre tuer spredt rundt i hagen.
















Jeg brukte av disse til borddekorasjonene i konfirmasjonen på søndag, så det er litt uttynnet i rekkene her. Jeg gleder meg til alle småplantene vokser seg til. De er utrolig fine på denne tiden når det er mangel på andre planter i blomst.

Her blomstrer de sammen med Bjørnerot.

Det er en plante som jeg egentlig burde hatt i urtehagen. Den kalles også karriplante og har en deilig aroma. Bladene er fine å drysse over nykokte poteter eller i suppe.

Den er best å bruke mens den er ung og myk i bladene.




I vår kjøpte jeg en Anemone fra Zimtrade.   Anemone leveillei.
Nå blomstrer den vakkert i hvitt med et dryss av blått pudder på baksiden og med de nydeligste blå pollenknapper inni.

 Når jeg ser tilbake i katalogen fra i vår så ser det nesten ut som om blomsten ligner mer på en annen anemone, nemlig Anemone rivularis 'glacier'.

Kanskje de ble forbyttet, eller kanskje de egentlig er ganske like.
Uansett er den nydelig og litt annerledes. Ca 30 cm høy og forløpig ganske så spinkel. Jeg håper den vil trives og legge på seg.























Ellers i hagen er det duppesoleier som synger på siste verset og allium som akkurat er i ferd med å slå ut i blomst. Jeg setter noen allium hver høst og venter på at de skal øke i antall. Jeg er veldig glad i disse løkene, selv om bladverket gulner allerede før blomsten er fullt utsprunget.


Her er en knopp som er i ferd med å åpne seg. Hver enkelt blomst blir som en liten stjerne i et rundt fyrverkeri av en kuleformet blomst.

I gamlehagen min så sådde de seg uhemmet og det ble stadig flere og flere. Jeg håper de vil gjøre det her også.

Denne som det er bilde av her heter Allium 'Purple Sensation'.

Alle bildene er tatt i ettermiddag, så disse plantene blomstrer akkurat nå.
Det er jo noen tilsammen, men det er ikke slik at helhetsinntrykket er mye blomster.
Det er snarere grønt.
Jeg må oppsøke hver enkelt blomstrende plante for å beundre blomstringen.
Nå er de enkeltindivider. Senere på sommeren blir bedene mer som en stor organisme som fungerer som en enhet fra avstand.

Solbruden min som jeg hadde med i x-faktor finalen til Moseplassen, har masse knopper, men er enda ikke i blomst.

Den røde bjørken har skiftet farge fra lysegrønt til mørk rødt. Den er veldig fin syns jeg, og bidrar med farge når det trengs. (Den bidrar i grunnen hele tiden.)
























I et mørkt hjørne skinner en gul vortemelk. Den må jeg prøve å dele. Det hadde vært veldig fint med flere.
En lett sky av hvit saxifraga lyser også opp. Den kunne forresten trengt et mer egnet bed...
Jeg har ikke noe ordentlig steinbed.
Men det får bli senere... Nå har jeg nok prosjekter på gang ;)

Ha en riktig god kveld:)














Right now my garden is in the gap between spring and summer. Fading springflowers are greeting perennials in their early bloom. It is more green than other colours on the gardenpalette, and I am eagerly anticipating all the buds to burst into bloom.

onsdag 12. juni 2013

Endelig tilbake

Etter intense forberedelser av trippel konfirmasjon sammen med den ene søsteren min, gikk endelig feiringen av stabelen forrige søndag. Vi feiret hjemme hos henne. Det ble en strålende dag, og alle nedlagte timer på forhånd var vel verdt innsatsen. Vi hadde både sol og regn og god temperatur.


























Vi var på hagemessen på Lillestrøm i våres og der fant vi inspirasjon til hagedekor.
Det ble til at søsteren min konsentrerte seg om det som skulle gjøres i huset og jeg om dekoreringen.
Jeg fikk 10 paller av en venninne med gård, og dermed kunne jeg lage en levegg inspirert av elevene fra Vea. For å avgrense sitteplassene og avlede fra en noe stusselig skråning, ble pallene festet sammen på rekke etter å ha spikret fast et 10 cm bredt bord oppunder hver av de to øverste plankene. Dermed fikk gjerdet straks tre hyller som vi kunne fylle.
Den jobben fikk jeg god hjelp til av de tre konfirmantene.
Mengder av markblomster, hageblomster, blader, steiner, flasker og furukvister ble satt i vaser (og plastdunker, kjøkkenglass og alt vi fant som vi kunne ha vann i...)

Jeg snekret også sammen en hylle som vi satte opp mot husveggen. Den laget jeg med tanke på insekter  (insektshotell). Nå som festen er over skal den få flytte tilbake til Fagertun.
























Her er det nykonfirmerte trekløveret. To nieser og en datter - like blide og vakre alle tre:)

Fortsatt inspirert av Vea-elevene, laget jeg en trillebåroppsats.
























Gammel sauenetting ble formet til en "haug" oppi trillebåra, som liksom renner ut og buer samtidig.
Jeg fylte trillebåra med vann og våt mose. Mosen la jeg oppi fordi trillebåra ikke er helt tett. Jeg tenkte at den ville hjelpe til å holde på vannet. Det fungerte fint. Hundekjeks, dagfioler og lupiner holdt seg fint på plass og visnet ikke. Det gjorde derimot mitt første forsøk som var med Spansk Kjørvel...
Den prøver jeg ikke igjen!
Heldigvis hadde jeg tid til å gjøre det om.

Jeg gjorde noen forsøk på å skjule vannbeholdere i buen ned, men det ble litt vanskelig så jeg valgte heller å fylle nettingen med buskfuru og
takløk.

Nettingen ble igrunnen helt usynlig, og trillebåra ble et koselig blikkfang.

Det er nesten trist når festen er over og pynten skal bort...

Her er eldstejenta mi - og under er en av tanteungene mine.

Det ble noen fine motiver å fange med kameraet :)




























På balkongen ved inngangspartiet, laget jeg en girlander av sammenrullet sauenetting (på langs) som jeg surret med Bjørnemose.
























Opp med flaggene, og vips så var huset festkledd også!

Jeg har ikke brukt de siste to-tre ukene til stort mer enn jobb og konfirmasjonsforberedelser. Det var jo en del mer enn dekoren som skulle fikses. Og selvfølgelig kunne vi ha droppet dekoren og hatt et like strålende selskap! MEN... Jeg syns det er så morsomt å la kreativiteten få utløp og det er ikke så ofte at anledningen byr seg!
Nå er jeg superfornøyd og dønn sliten. Huset (mitt) er rotete og fullt av ting (servise, stoler, glass, duker etc) som er fraktet hjem igjen i kasser og kurver, oppvaskmaskin og vaskemaskin durer og går på spreng, Plenen er lang og lurvete, pergolaen fortsatt uferdig og alle plantene som skal i bedet (som ennå ikke er laget der), står og sturer i pottene sine og lurer på når de skal få slippe løs.

Hmmm.... Ikke så lenge til nå.

For nå er jeg klar for Fagertun igjen :)