En anelse vår i luften

Det smelter om dagen og det smelter om natten. Om det regner eller snør, så er det vått - kliss, klass, vått. Snøen er skitten og morken. Bilene spruter søle fra veien. Solen varmer tvers gjennom skylaget. Det lukter våt snø, søle og nytint gress. Det er vår i luften!

Bare en svak anelse enda, men litt mer dag for dag. På Selja svulmer gåsungene fram og det drypper og sildrer alle steder. Jo, det er definitivt noe i luften...
Ennå er det er for tidlig for hestehov og blåveis her. Vårløkene mine spirer muligens, men da gjør de det under snøen.

Det er faktisk snart mars allerede. Februar er så hensynsfullt kort! Jeg vet at jeg snart skal få se spirer og blomster igjen. Snart snart. Enn så lenge ser jeg med glede på at snøen trekker seg tilbake. Pallegjerdet har dukket fram. Pergolaen virker høyere. Stiene gjennom hagen er snart bare for snø.

Klokkeranke, nellik, blodbeger og artisjokk

Inne har våren kommet for fullt. Bordene i kjelleren blir stadig fullere. Både innkjøpte, gamle oppsparte og egenhøstede frø spirer av alle livsens krefter. De jubler over at en helt ny og ubrukt sesong ligger foran dem. Til og med Kjempeverbenaen som jeg hadde gitt opp nå, stakk tre minismå spirer over jorda i går. Mer enn en måned i frøpotta og diverse turer fra kjøleskap til veranda, til vinduskarm til kjøleskap, til veranda til baderomsgulv, så ut til  å overbevise den om å spire, tross alt... Kanskje det kommer flere også når den først begynner?

Kupert småplante

Klokkerankeplantene strekker ut fangarmene sine.
I ren frustrasjon over at de så ut til å ville fange alt mulig nærliggende knep jeg dem av i går. Jeg vet ikke om det var lurt, men så har jeg aldri sådd klokkeranke før heller. De skal få noe å klatre i snart, men jeg håper de tåler å bli holdt litt i ørene.

Tvilsom oljeplante

Jeg har foreløpig kun vært uheldig med én frøsådd. Det var oljeplante. (Dessverre, for jeg hadde så få frø) De hadde det for fuktig, så spirene råtnet før de kom seg ut av frøskallet. Dvs stilken hadde kommet ut, men ikke hjertebladene. Jeg reddet to stykker og muligens en en tredje. Hvis den tredje klarer å produsere ekte blader uten å ha noen hjerteblader overhodet...



Vaskerommet mitt er omgjort til priklerom. Det er klesvask, pottevask, jord og frø i (u)skjønn forening. Det er godt at rommet har en dør som kan lukkes.

Kjellerrommet som jeg bruker som vekstrom, står i fare for å bli for lite. Jeg har nok tenkt noen ganger at jeg kunne sette planter oppå fryseren, men foreløpig har fornuften seiret og videre middager, syltetøy (frysetøy for å være korrekt) og kaker (!) er inntil videre tilgjengelige.
Er vi så heldige at våren kommer tidlig i år, kan jeg sette planter ut i det lille drivhuset på verandaen. Det blir sikkert mye bæring ut og inn, men da utnytter jeg i alle fall plassen.

Til høyre: frø fra rød Meldestokk

Enn så lenge sår jeg i vilden sky. Det er så mye jeg har lyst på og så mange frø i kassen min. Det er nesten som et godteriskap. Jeg stikker hånden inn og plukker til meg uten at jeg tenker over det... Og vips har jeg fylt en potte til... og enda en...

Neste år skal jeg ikke så så mye..

..tenker jeg i år også :)

Solskinn i bedet

På tirsdag var det solskinn fra skyfri himmel. Kaldt og klart, med knasende is og sprø fuglesang.
Vidunderlig! Jeg droppet lunchpausen og gikk meg en halvtimes tur i stedet.
Solstrålene kjentes som etterlengtet energipåfyll og løfte om varmere tider...

Til alle tider har vi mennesker feiret solen. I gamle tiders religioner var det solguder og solgudinner.
Det var norrøne Sól, germanske Sunna, greske Helios og egyptiske Ra, for ikke å snakke om en mengde andre.
I dag kan vi fortsatt ane den gamle soltilbedelsen i noen av hagens vakre planter.
Sporene finnes både i norske, utenlandske og latinske plantenavn. Om ikke for tilbedelsens skyld, så som en ærbødig referanse til solen, solguden og det vakre gule, varmende lyset som gir energi og livskraft til planter, dyr og mennesker.

Solbrud og Solhatt i forskjellige farger.

Solsikker (Helianthus annuus), Solblom (Arnica montana), Soleie (Ranunculus), Solhatt (Rudbeckia) og Solbrud (Helenium) er vel noen fine eksempler på lysende, varmt solgule blomster oppkalt etter nettopp solen. Alle disse blomstene finnes i andre farger også, og kan virkelig flamme opp i bed og krukker.

Her er et lite planteportrett av den største solplanten av dem alle i Fagertunhagen:

Solsikke (Helianthus annuus)

Alle kjenner solsikken. Den er liksom barnas blomst. Den er stor, gul og glad,  har store frø, er lett å så og vokser fort i høyden. En morsom egenskap hos solsikken er at blomstene følger solens gang over himmelen. Dette er spesielt vanlig i knoppstadiet. Jeg har lest at blomstene alltid spretter ut med ansiktet mot øst, men jeg har aldri egentlig sett etter. Det skal jeg gjøre til sommeren..

Solsikken kommer fra Nord-Amerika hvor den ble brukt av de ulike indianerstammene. De brukte den til matlaging, medisin, presset olje til bruk på hud og hår, farget klær, laget farge til kroppsmaling, brukte de tørkede stilkene i byggverk og brukte ellers planten mye i seremonier.

Nå dyrkes solsikker i stor stil mange steder i verden. Både frø og olje er ettertraktet. 

Solsikker vil ha det varmt, så vi må nok til litt sørligere breddegrader for å finne de største og frodigste solsikkeåkrene. Her til lands blir planten brukt mest til pryd. Det finnes mengder av sorter man kan dyrke. Det er lave, høye, kjempehøye, enkle, fylte, røde og gule varianter. Bortsett fra de tettfylte utgavene, er solsikkene elsket av alle nektarsugende, summende og flagrende små skapninger som er så viktige å ta vare på. Fuglene elsker frøene og det gjør vi tobente også.

Tar man en nærmere titt på  solsikkeblomstene eller -frøstandene, er det lett å se at de er bygget opp etter Fibonaccis tallfølge. Husker dere den forresten? (Nå kan alle med matte-skrekk få lov til å scrolle forbi et avsnitt.)
Matematikeren Fibonaccis tallfølge fremkommer (bortsett fra de to første tallene 0 og 1) ved å summere de to foregående tallene. Det vil si : 0 1 1 2 3 5 8 13 21 34 55 89 osv. Disse tallene (rekkefølgen på dem/forholdet mellom dem) går igjen overalt. Det er kjempespennende! Deler man hvert tall i rekken med det foregående får man:
1/1 = 1
2/1 = 2
3/2 = 1,5
5/3 = 1,667
8/5 = 1,6
13/8 = 1,625
21/13= 1,615
34/21 = 1,619
55/34 = 1,6176
89/55 = 1,618
osv

Og hva er så dette?    Jo, Det Gylne Snitt! 

Det Gylne Snitt forekommer i matematikken, kunsten, arkitekturen og ikke minst i naturen. Ser man på solsikkeblomstene (innenfor de store gule kronbladene) så er de bygget opp i et mønster av spiraler. Du kan telle spiraler som går til høyre og spiraler som går til venstre.
Det er ikke like mange av hver, for antallet matcher Fibonaccis tallrekke. Tar du det høyeste antallet spiraler og deler på det laveste, får du tilnærmet 1,618. Det vil si Det Gylne Snitt. Det er den optimale måten å plassere blomstene og frøene på. Fantastisk!

Ta for eksempel en titt her.

De fleste solsikker er ettårige, men det finnes også staudesolsikker. Faktisk så er jordskokken i kjøkkenhagen min en type solsikke. (Helianthus tuberosus)

Jordskokk i blomst i kjøkkenhagen

Solsikker vil ha det varmt og de er ganske grådige planter. Skal du dyrke en rekordhøy plante må du være spandabel med både vann og gjødsel. Solsikker kan også dukke opp på overraskende steder når fuglene har sørget for frøspredning av vinterens matrasjoner. Slike glade overraskelser tar jeg imot med takk.
Solsikker kan såes rett ut i bedet om våren, men jeg foretrekker å så dem inne først. De vokser fort så jeg trenger ikke være så tidlig ute.
Har du et nytt bed som ikke riktig er tilvokst av planter enda, kan solsikker være en fin måte å skape rask (om enn midlertidig) høyde i bedet på. De er kraftige planter som fyller plassen sin og stråler omkapp med sensommersolen.

Solen er tema i 'Blommig Fredag' hos Bland Rosor & Bladlöss. Der kan du se mange andre spennende og vakre tolkninger av temaet.

Sesongens første spirer

Artisjokk 'Violet de Provence', Spansk Flagg (under rødt plantelys) og Klokkeranke

Endelig begynner det å grønnes på Fagertun. Inne. Under benken på badet dukker det opp spirer daglig. Så fort de ser dagens mørke i varmen under benken, og tenker at de bør satse på en blek gulfarge, er det om og gjøre å bære plantebabyene forsiktig ned i kjelleren eller ut på kjøkkenet. Lys, lys, de må ha lys så fort som mulig. Det er minst like viktig som råmelk for pattedyr og oppgulp for fugleunger.

Nå er det snart så jeg må sette istand planterommet igjen. Foreløpig er det bare ryddet plass til den spede begynnelsen. De første frøene sådde jeg i januar. Noen fikk en tur i kjøleskapet etter at de hadde kommet i jord, mens andre ble plassert i vinduskarmer eller på baderomsgulvet. Staudefrø ble sådd inne og båret ut etter et døgn eller to. De er trygt plassert i en bærkasse dypt under snøen. Litt fiberduk over skal holde andre frø og fugler unna når snøen smelter. Jeg vil hverken ha ugress eller rot i pottene kan skjønne.

De frøene jeg er mest ivrig på at skal spire har ikke vist noen interesse. Jeg har lokket med kuldeperioder, varme, sluppet dem litt ut i frisk luft (i potte), og nå står de på badegulvet. Det er kjempeverbenaen som er så søvnig. Den vil liksom ikke våkne til liv. Jeg har aldri sådd denne før, men har lest at den skal stå i kjøleskap noen uker før den spirer. Det har jeg forsøkt. Niks... Jeg har også lest at noen sår frøene helt uten om og men, og i hvertfall uten kuldebehandling. Men nei... Jeg har til og med lest at frøene trenger opptil tre kuldeperioder (skiftende temperaturer) så nå får vi se... Om det ikke skjer noe snart så har vel toget gått for i år. Kjempeverbena trenger å komme tidlig i gang for å rekke og blomstre. Og kanskje spesielt her hvor frosten gjerne biter i september allerede.

Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum) og Basunblomst (Incarvillae delavayi)

Foreløpig har jeg småspirer av: 

Basilikum (Ocimum basilicum, Hellig-, Kanel-, Anis-, Purples Ruffles- og Vanlig Basilikum),
Anisisop (Agastache Golden Jubilee),
Prydtobakk (Nicotiana alata 'Affinis White')
Nellik (Dianthus 'Grace White' og 'Magenta Fizz')
Kongeskjerm (Ammi majus 'Graceland')
Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum, egne frø)
Klokkeranke (Cobaea scandens)
Praktsalvie (Salvia splendens 'St. Johns fire')
Spansk Flagg (Ipomoea lobata, vindel)
Zinnia (Zinnia elegans 'Art Deco')
Bronsefennikel (Foeniculum vulgare 'Purpureum')
Basunblomst (Incarvillae delavayi, egne frø)
Artisjokk (Cynara scolymus 'Violet de Provence')
Cupflower (Nierembergia, hipp. 'White Robe')
Gullkosmos (Cosmos sulphureus)
Paprika (Capsicum annuum 'World Beater'),
Gresk oregano (Origanum vulgare ssp. hirtum),
Lakrisfløyelsblomst (Tagetes lucida 'Sweet Mace')

Zinnia elegans 'Art Deco' fra i fjor sommer

Det er mange flere frø på tur selvfølgelig. Begrensningens kunst er vanskelig når tilgangen er stor, frøene små og jobben med såing unnagjort i en fei. Noen frø er så gamle at jeg ikke regner med noe spiring, men det er utrolig hvor mye livskraft det er i gamle frø. Paprikaen jeg sådde gikk ut i 2006, og enda strutter det opp en spire. Er det ikke utrolig?
Det er først når spirene står der tett og skal prikles om, at jeg klarer å la det synke inn hvor mange planter dette egentlig blir. Det skal nok bli trangt under lysrørene i kjelleren utover vårvinteren...
Akkurat nå tar noen pelargonier opp plass der også. De skal imidlertid klippes ned og bli opphav til flere stiklingebarn snart. Så skal de vel få flytte opp en etasje og overlate plassen til småspirene.

Det er så deilig å komme igang med årets planter. Ute laver snøen ned, men inne er håpet lysegrønt. Bokstavelig talt. Det er en fryd å komme ned og se om småplantene hver morgen. På med lyset, en titt på termometeret og litt koseprat mens alle får sin lille morgensjekk og kanskje en skvett vann.
Nå har endelig snøballen begynt å rulle. Sakte til å begynne med, men ettersom våren nærmer seg vil alt gå fortere og fortere. I mai/juni braker det løs og våren eksploderer over i forsommer. Det er da alle plantene skal være klare. Lubne og sterke, ferdig herdet og klare for å strekke på røttene i Fagertunhagen.
Jeg kan nesten ikke vente, men samtidig vet jeg at tiden går fort og det er mye jeg gjerne vil forberede før vi er så langt. Åh, deilige forventninger!

Kram snø

En skitur med minstejenta mi ble ombestemt da vi kom ut i varmegrader og klissvåt snø. Men har man først planlagt dagen ute så er det kjedelig å gå inn igjen... 

Vi tok heller fatt på en av snøhaugene i hagen. Snøen var så kram at det var bare å forme i vei. Nesten som hele hagen skulle vært dekket av plastelina.

Først banket vi sammen haugen så den ble fast og så kikket vi nøye etter hva den lignet mest på. En snømann var ikke aktuelt, det måtte bli noe litt mindre vanlig...

Det tok ikke så veldig lang tid før vi oppdaget kattepusen som lå og sov så fredelig med hodet på forlabben.

Vi ble like ivrige begge to, og mens ullvottene tovet seg i hendene våre, dukket pusen fram fra snøen. Den fikk ligge på en seng av hardpakket snø og så ut til å sove godt.

På bildet nedenfor er snøhaugen slik den var i går. Da var det fantastisk blå himmel og solskinn. Til og med på en fridag! Det var bare til å nyte...

På andre siden

Utsikt gjennom hekken på Sudeley Castle, England.

På andre siden er det noe spennende. Alltid! Jeg lover! Det er spennende helt til man får tilfredsstilt nysgjerrigheten og undersøkt. Så dabber interessen muligens av og man ser seg om etter noe annet. Eller man blir fanget. Eller man finner ut at det slett ikke var noe spennende der. Uansett er det når idéen om den andre siden inntreffer, at spenningen og forventningene er størst.

Grevlingen, for eksempel, synes det er mest spennende på andre siden av hagegjerdet. Min side. Den bor på utsiden og vil inn. Kattene som bor på innsiden, er ivrige på å utforske utsiden. Sauene og ponniene i inngjerdingen hos naboen, synes opplagt at gresset er grønnere på andre siden. Det er de nesten forpliktet til, for loven om gresset på den andre siden av gjerdet, har vært opplest og vedtatt i uminnelige tider. Ikke rart dyrene er på rømmen så fort gjerdet gir etter.

4 naboponnier i midlertidig frihet.

Fra Sudeley Castle, England

Jeg er alltid veldig nysgjerrig på hva som befinner seg på andre siden av hekker og høye gjerder med spennende porter.
Jeg kikker diskret mens jeg somler forbi og håper å få et glimt av en skjult skatt av en hage.

Egentlig er det litt synd at vi ikke har flere gjerder og hekker her i Norge. Når alt er åpent og gjennomsiktig blir litt av spenningen borte.

Selv har jeg et gjerde. Det fungerer mer som et stengsel og en avgrensning, enn til å stenge innsyn utenfra. Det synes jeg er greit, men jeg håper at prydbuskene mine vil vokse seg store og lage en variert skjerm her og der langs gjerdet. Da blir det mer spennende å kikke inn fra utsiden.


Den andre siden av hagen er alltid der du ikke er. Den andre siden av blomsterbedet ser alltid annerledes ut. Den andre siden av blomsten er kan hende baksiden, men den kan være vakker på sin egen måte. På den andre siden av bladene gjemmer det seg kanskje en bladlus eller hundre. Slik er det. Det er alltid noe å se etter på andre siden.

Hos meg er det jordsmonnet som er så forskjellig. På andre siden av dammen, dvs utenfor hagen, er det surere jord. På denne siden av dammen er det kalkrik jord. Dette kan jeg ikke gjøre noe med. Det ble avgjort for millioner av år siden da Norge og Grønnland kolliderte. Dette førte til en mektig fjellkjedefolding. På min side av dammen ligger Fagertun  på den såkalte Bruflatformasjonen. Her er det lag av sandstein, siltstein og siltskifer fra Silurtiden. Jeg kan se over på den andre siden av dammen at det blomstrer tett av hvitveis. Hos meg dominerer blåveisen. Jeg har ganske dyp jord, men på den andre siden ligger grunnfjellet opp i dagen. Der er det skrint med jord, mye bergrabber, mose og furutrær.

Demningen i Vestbakkdammen, Hunnselva.
Elva følger forkastningslinjen.  Sedimentære bergarter på venstre side. Grunnfjell på høyre.

På andre siden av dammen, ovenfor feristen, koser sauene seg hele sommeren i frihet.

Det er jo helt fantastisk egentlig!
Slik en variasjon samme hvor en snur seg. Har du sett et Rhododendronblad? Har du sett den andre siden av bladet? Og Alunrotblader... Det kan være verdt å ta en titt på den andre siden. To sider av samme sak, to inntrykk og doble muligheter. Smart?

Fra Royal Botanic Gardens, Kew, England.
Hva ser du på andre siden av pergolataket? Himmelen?  Kanskje er himmelen på begge sider akkurat her..?

Er man nysgjerrig og ser detaljene i det store bildet, kan man øke opplevelsen og bli litt rikere.

Noen ganger lurer jeg også litt på...
Når de snakker om den andre siden på TV - finnes det hager der mon tro?
Hvis ikke kommer jeg nok en gang (laangt inn i fremtiden), til å bli en standhaftig gjenganger i hagen her :D
Så da er alle advart.. :)

Støv på linsa, eller et glimt fra den andre siden? Si det du...

'Å andra sidan' er tema på Blommig Fredag hos Bland Rosor & Bladlöss. Kikk inn der om du vil se flere innlegg på det temaet.

Løytnantshjerte

Denne vakre stauden kom til Norge på 1800-tallet og fikk det spennende navnet løytnantshjerte. Det hører selvfølgelig en historie til et slikt fantasifullt navn. Kanskje var det fantasien til datidens piker som løp løpsk ved synet av de hjerteformede blomstene. Det oppsto i allefall en historie om hva som skjulte seg i hjertet. Om man trekker de to ytterste kronbladene forsiktig tilside kommer en pike tilsyne. Hun er kledd i hvitt undertøy og hvite benklær.Tar man deretter de indre kronbladene bort ser man en champagneflaske...
I et løytnantshjerte er det derfor plass til først en pike og deretter en flaske champagne. Eller sagt litt mindre beskjedent så rommer nok løytnantshjertene både piker og champagne.

Løytnanthjerte er en så sjarmerende og hjertebestrødd blomst at det knytter seg historier til blomsten i flere land.
I England er stauden kjent under forskjellige navn. Det ene er 'Lady in a Bath'.
Nå kan man kanskje lure på hvor damen i badekaret er, men det er lett å se.
Snu en blomst på hodet og dra de ytterste kronbladene ut til siden...

Dette bildet har jeg lånt fra nettet.

Planten blir også kalt 'Bleeding Heart'.
Legenden som forklarer dette navnet kommer fra Japan. Historien handler om en ung mann som forsøker å vinne kjærligheten til en ung pike. Den unge beileren gir henne først et par kaniner. (Det er de ytterste to kronbladene på blomsten.) Deretter får piken et par tøfler. (De neste kronbladene.) Og tilslutt får hun et par øreringer. (De siste to kronbladene.) Dessverre fortsetter piken å avvise den forelskede unge mannen. Knust av sorg stikker mannen sverdet rett gjennom hjertet sitt. (Den midterste delen av blomsten.) Og derav kommer navnet 'Bleeding Heart'.

Litt fakta om Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis):

Denne gammeldagse oldemorplanten kommer opprinnelig fra Østen. (Kina, Korea, Japan) Den trives best i jevnt fuktig jord i halvskygge. I varmere strøk er den mer avhengig av skygge, men i fuktigere og kjøligere klima tåler den fint å stå i solen også. Løytnantshjerte blir opp til en drøy meter høy og danner en stor tue med årene. Den kan gjerne stå på samme plass i årevis uten nevneverdig stell. Den blomstrer på forsommeren, men etterpå falmer bladene og planten visner mer eller mindre ned. Dette gjør at det kan være lurt å plassere den bakom en plante som kan overta showet utpå sommeren.

Det finnes flere varianter av løytnantshjerter. Blant annet helt hvite løytnantshjerter (Dicentra spectabilis 'Alba') , og kirsebærrøde løytnantshjerter (Dicentra spectabilis 'Valentine').

Løytnantshjerter er også oppført under det latinske navnet Lamprocapnos dicentra. Dette virker imidlertid ikke til å være innført over alt, og det ser ut til at det gamle navnet fortsatt brukes mest.

Med tema 'Kärlek' på Blommig Fredag, så passer det å dele dette innlegget der. Vil dere se flere innlegg på temaet så finnes de her.