Ryllik i rampelys

Hvit og ren som nysnø.

Achillea ptarmica -nyseryllik 

Det er så vanskelig å velge bare én.. 

De står jo i kø og fortjener å få vise seg fram. Både villblomster og hageblomster. Store og små.

Hvite denne gangen. På Moseplassen er X-faktor blomsterutgaven godt i gang. Nå er det valgets kvaler som gjelder.

Navnet skjemmer ingen

Skal den robuste nyserylliken få rampelyset på seg til tross for sitt spesielle navn og sin villige spredningsevne? Den kan jo smykke seg med at den er fylt. Kanskje er den i "The Pearl" gruppen, og da gir jo navnet bedre assosiasjoner? Hvite perler. Det er vel vakkert? Når den i tillegg blomstrer leeenge og tiltrekker seg bier og sommerfugler, da er jeg fornøyd.

Navnet nyseryllik kommer forresten av at roten i gamle dager ble tørket og malt opp til nysepulver.
Det var visst sunt å få seg et skikkelig nys i blant!

Romantisk eleganse

Hvite revebjeller... De er liksom litt mer eksklusive enn rosa. Kanskje er det bare på grunn av at de rosa er mer vanlige? Men plutselig står det en lysende hvit der.. Hvor kom den fra? Et lite hvitt frø blant de tusenvis av rosa? Selvfølgelig blir den eksklusiv:)

En farlig hvit skjønnhet som er like giftig som den ser uskyldig ut. Da mormoren min var liten, pleide hun å nappe av revebjelleblomster og blåse i dem. Hmm... Godt hun ikke sugde?

Elsker, elsker ikke, elsker, elsker ikke....

Behøver jeg si mer?

Min barndoms blomst. Med og uten kronblader. I buketter, i håret og i blomsterkranser.

Prestekrage

En hvit rose

Nå bor jeg i et såpass tøft klima at utvalget av klatreroser er veldig begrenset. Men Polstjärnan er bankers. Tidligere hadde jeg den over en pergola. Der fylte den ut plassen sin med kaskader av små hvite roser i blomstringstiden.

Og selv om hver blomst er liten, så er de verdt en nærmere studie..

I sommer plantet jeg denne rosen ved kvisthulen min. Der kan den få dekke taket med sommersnø. 

Vakker, vilter og hvit tulipan

Tulipa Turkestanica er en fantastisk botanisk tulipan som åpner de kremhvite kronbladene så de nesten vipper bakover mens de speiler solen i sin gule midte. Når solen har passert lukker de seg blygt igjen.

Gammel og hvit i håret

Noen eldes med stil og ynde. Det spiller ingen rolle om en var gullhåret i sin ungdoms vår når man får en sølvhvit manke på sine gamle dager. Pudret med snø til og med.

Det er damen sin det:)

Det er nok fortsatt en god stund til hun skal få kjenne humlene surre rundt luggen sin igjen...


Ha en fin søndagskveld:)