lørdag 15. november 2014

Hagelykke



Er vi ikke alltid på jakt etter den gode lykkefølelsen?
Vi leter etter den store kjærligheten, de store prestasjonene, noe vi kan vise fram og være stolte over. Kanskje lykkefølelsen kommer når vi kan skaffe oss nye, fine ting? Når vi reiser og opplever andre steder? Kanskje er det når vi er alene i den store naturen at følelsene bruser som ørsmå champagnebobler i blodet? Når vi legger et nyfødt mirakel til brystet for første gang og kjenner at melken strømmer?
Hmm... Lykkefølelsen er sikkert ganske individuell.  Kanskje kjennes den som champagne? Som forelskelse? Som glade ilinger i magen? Kanskje blir man varm i kroppen, fornøyd og lett til sinns? Uansett hvordan vi opplever lykkefølelsen vil vi gjerne ha mer. Så vi jakter.

Rosen Louise Odier dufter vidunderlig og blomstrer overdådig lenge.


Heldigvis er det mange veier til lykken. En av dem er hagen. En hage kan være alt fra en blomsterkasse på veggen, til en balkong, til en større eller mindre hageflekk. Det trenger bare å være en bit av verden som en selv disponerer. Da kan man gjøre hva man vil. Prøve så mange ganger som helst. Bestemme selv. Klø seg i hodet og lete etter inspirasjon. Kaste seg optimistisk i gang... eller gi blaffen... (-men da bør man nok heller søke lykken andre steder.)
Det er neppe slik at alle blir lykkelige av det samme. Men det dukker stadig opp artikler i aviser og på nettet, som nettopp beskriver hagearbeid som avstressende og lykkefremkallende... Kanskje ligger det en rest av det naturmennesket vi engang var i oss?

En titt inn i hagen.


Oldemorhagen kaller jeg denne delen. Den er vakrest tidlig på sommeren.


Hagelykke er vanedannende. Det skal ikke mye til heller. Kanskje starter det med at en kjøper seg en sommerblomst og blir overrasket over at den overlever sommeren. Utvider med noen flere året etter. Så står det plutselig en avdelt staude fra en nabo i jorden... -Og før man vet ordet av det, står man med yoghurtbeger, kjøpejord og frøposer på kjøkkenet. Ute er vårsola i ferd med å smelte bort vinteren. Inne begynner små spirer å titte opp i vinduskarmen. Er det så enkelt? Bare frø, jord,vann og så har man laget en ny plante? Yes!!!
Uten at man kanskje har tenkt over det så tar man aktivt del i en skapeprosess som involverer liv, død, skjønnhet, duft, kanskje mat, og helt sikkert utallige insekter.
Om man lager plantene selv eller kjøper dem, spiller det noen rolle? Kanskje blir man enda mer lykkelig når man lager noen planter selv? Fasiten er forskjellig fra person til person, tror jeg. Det er bare å prøve. (Men husk at du kan bli hektet...)

Selvsådde revebjeller skaper spenning i hagen.



Selv oppdaget jeg hagelykken tidlig. Den har nok vært i meg fra barneårene. Det handler om å lytte, se og være oppmerksom. I hagen kan man lettere stresse ned. Sitte rolig og betrakte. Bare nyte. Eller arbeide fysisk mens tankene flyter avsted. Hagen stimulerer alle sansene våre. Jeg kjenner at den gir meg energi. Jeg lader meg opp i hagen. Alle følelsene jeg beskrev først i innlegget finnes i meg når jeg er i hagen. Ikke på én gang... heldigvis. Det hadde blitt litt voldsomt. Men en følelse nå og en annen da. Mest av alt kjenner jeg en uendelig takknemlighet. Jeg føler meg så utrolig heldig som har mulighet til å skape mitt eget lille paradis. Hjemme.


Kvisthulen er et favorittsted.  Her kan jeg gjemme meg bort litt.


Men er det hagelykke når gråværet ligger som en kald, fuktig hinne over hagen i ukesvis? Når høstmørket gjemmer hagen ute av syne fra alle vinduer?
Tja, har vi egentlig godt av å spise sjokolade hver dag? Kanskje er det lurt med pauser for å kjenne på gleden når solen titter fram og fargene gnistrer igjen.


Lykke er også forventninger om det fine som skal komme :)





Trädgårdslycka! er tema hos Bland rosor och bladlöss. Vil du lese flere innlegg på dette temaet finner du det her.

15 kommentarer:

  1. Som du sier, man kan bli lykkelig av så mangt. Men jeg kan kjenne på en bit lykke av å titte inn i andres hager også. Så fint du har det :)

    SvarSlett
  2. Du skriver så levende og muntert. Du gir lykkebegrepet et rikt innhold. Det gir lykkefølelse når du viser stadig nye sider av Fagertunhagen. For en oase! Jeg ble stor i øynene når jeg så hvor frodig og stor Louise rosen kan bli. Jeg plantet den ifjor. Den kan komme til å skape mye lykke skjønner jeg:) Ha fine dager.

    SvarSlett
  3. Du har nok rett i at vi har godt av en hagepause. Da blir det desto større glede når våren er her igjen:)

    SvarSlett
  4. Herlig innlegg med masse lykke! Så inspirerende og gledende! :)
    Ønsker deg en riktig god helg!

    SvarSlett
  5. Hade vi inte de tråkiga dagarna visste vi inte om de lyckliga dagarna.
    Ha det gott
    Kram Meta

    SvarSlett
  6. Fint hos dig, ser att du har många Fingerborgsblommor, jag är mycket förtjust i dem. Ha det gott!

    SvarSlett
  7. Hagelykken er mangfoldig! Når jeg tenker meg om, har nok jeg også hatt et snev av den siden barnsben...

    Imponerende oldemorshage :-)

    SvarSlett
  8. Så vackert du skriver och vilka fina bilder! Tycker mycket om ditt flätade krypin, så fint med grankottarna som dekoration. Önskar dig en fortsatt fin söndag!
    Kristina

    SvarSlett
  9. Så flott tolkning! Ja, det kan være godt med en hage pause, for da gleder vi oss ekstra mye til våren! Vi som har hage er så heldige!

    God søndag!

    SvarSlett
  10. Takk for at du setter ord på det å å leve i hagen, og hva glede og lykke kan være.
    Akkurat nå er pause lykke, og vi tusler også rundt og nyter hagen i regn og mørke og spesielt i "skumringstimen".
    Eirin

    SvarSlett
  11. Oj så fint!
    Härligt att gå tillbaka till i höstmörkret!
    Ha det gott, hälsningar Ewa :)

    SvarSlett
  12. Utrolig vakkert du skiver!..og bildene du deler understreker det hele...blir så glad i hjertet mitt!
    Takk:))
    Fiiin ny uke til deg:))

    SvarSlett
  13. Hatten av for dette fantastiske innlegget. Så utrolig nydelig skrevet. Og bildene var helt fantastiske: Så knallfint du har gjort det i hagen din!!!!

    SvarSlett