For et halvt år siden

Verden sett fra froskeperspektiv. En julerose blomstrer foran kvisthulen.

I dag er det siste dagen i oktober. Det snør vått og er mørkt. Jeg var ute og kuttet noen frosne grønnkålblader til middag. De hadde snødd ned og sto der som hvite hauger i det svinnende lyset.
Fargene blir borte nå. Hagen er vissen og snart er den vekk. Bare omrisset blir værende over vinteren.

For ganske nøyaktig et halvt år siden var vi i andre enden av skalaen. Da var hagen i ferd med å våkne igjen. Den var naken og bar, men med små glimt av blomster og løkjuveler her og der. En tid full av pågangsmot, forventninger og glede.

Her hvor jeg hager kommer gjerne høsten tidlig og våren sent. Som regel har vi en skikkelig vinter også. Når jeg ser tilbake på bildene fra overgangen april/mai, ser det veldig goldt ut. Men jeg vet at det ikke føltes slik da. Jeg hadde tatt vårens detaljbriller på og zoomet inn alle nye spirer som dukket opp fortløpende. -I knestående, ja nesten liggende posisjon, med kamera klart og nesen full av jordens dufter.

Ikke mye farger og spenning her, bare en stor dose vårglede :)

Våriris

Våren er full av muligheter. Hele hagesesongen ligger klar som et blankt ark. Jeg kan tegne hva jeg vil. Pusse ut og prøve så mange ganger jeg måtte ønske. 

Det kjennes som om alt er mulig! Kun været eller en kink i ryggen kan ødelegge. 

Været må jeg ta som det kommer, men ryggen kan jeg passe selv. 

Slik er det! Derfor er jeg også alltid så møkkete. Jeg setter meg nemlig helt ned heller enn å stå med bøyd rygg. 

Og når jeg sitter der nede på bakken har jeg orkesterplass til vårens oppvåkning. Maurenes frenetiske arbeidstempo, fluenes surring og humlenes dype summing smelter sammen med rasling i tørt brask og fuglekvitter. Det er en sang for sjelen. Man må bare åpne ørene og ta i mot. Samtidig strømmer duftene fram, og fargerike små blomster trekker oppmerksomheten til seg. Man kan bare la seg forføre...

Siden hagen min våknet for et halvt år siden har jeg hatt tidenes sommer.
Det har vært så fint vær at selv hageaktivitetene ble skrudd ned på et minimum etterhvert.
Det ble virkelig en sommer i nytelsens tegn. Sol, badetemperaturer, måltider ute og glade mennesker. Duft av blomster og naboens grillmat, lyd av gressklippere, barnelatter og rautende kuer. Alt var med på å veve sammen en fløyelsmyk sommer i en levende hage.

Blomstene blomstret i et forrykende tempo. En stund lurte jeg på om det kom til å være igjen noen blomster til sensommeren og høsten...
Det ble det!
Frodig og bugnende. Min egen kilde til lykke og energipåfyll.
Jeg unner alle mennesker en hageflekk.

 Det ble lite blogging i sommer. Livet måtte nytes offline. Nå som høsten og vinteren krever førsteretten på det neste halve året, kan jeg krype opp i sofaen med pc'en og nyte hagen på blogg og i bilder.
Det er tid for å la årets sesong synke inn, nullstille seg og etterhvert planlegge neste.
Jeg gleder meg allerede :)

Lungeurt med vakre blader og tidlig blomstring

"För sex månader sen", var tema hos Blommig Fredag. Vil du lese flere innlegg på temaet så klikk her.

God helg :)