Klatretrær

Nå i mars/april er det tid for å beskjære epletrærne.
Det må gjøres etter at den verste kulden er over, men mens de fortsatt befinner seg i vinterdvalen.
Et alternativ er å beskjære i jas-månedene. Jas står for juli, august og september. Det kan være lurt om man er mer opptatt av å forme treet enn å stimulere til vekst. Da slipper man så mange vannskudd som det må ryddes opp i.

Selv har jeg bare tre små epletrær i den nye hagen min. Det ene er endatil kløyvet av snøen og utenfor redning. Sukk..

Her er beskjæringen ferdig på to minutter og jeg savner desperat de store epletrærne jeg hadde i gamlehagen.

Egentlig er det vel ikke bare selve klippingen jeg savner, men også det å klatre i trærne.
De gamle epletrærne var pensjonister som levde sine glade dager som prydtrær og som tak over pergolaen. Når de fikk litt stell på vårvinteren, kvitterte de gladelig med noen epler på høsten. Det var mer enn bra nok. Jeg elsket de gamle trærne med sine varme stammer som sto der så trygge og gode.

Og jeg elsket å klatre i dem!

Nå følte jeg jo at jeg trengte et påskudd for å klatre, men med beskjæring, kattunger som måtte reddes, unger som skulle vise fram noe der oppe, pluss, pluss, så fikk jeg min rikelige anledning til å studere hagen fra trostens perspektiv.

Naturlig form

Jeg liker epletrær best når de får vokse naturlig og forme store trekroner.
Produksjonstrær er nok ikke noe for meg. Da klatrer jeg heller opp etter frukten, eller høster de nederste og lar fuglene ta seg av de øverste. Eventuelt så samler jeg isammen nedfallsfrukten og triller den vekk.

Jeg har aldri følt noen trang til å kaste hatter gjennom trærne og beskjæring har dreiet seg mest om å fjerne døde greiner, gnissende greiner og tynne for å få fram solen. (Ikke hatter - solstråler er mye smalere enn hatter.)

Dette er ikke naboens tre, vi hadde hage på begge sider av gjerdet.

Det blir nok mange år til jeg kan klatre i egne epletrær igjen. Enn så lenge får jeg drømme meg tilbake.

Jeg gleder meg til mine unge trær blir såpass store at de hever seg skikkelig over snøen. Da slipper jeg å engste meg for at snøen skal rive dem i filler. Noe greinbrekk går greit. Det er verre med stammekløyving.

Nå skal jeg nyte den første helgen i mars. Det kvitrer ute og solen stråler. Kanskje får jeg noen frø i jorden? Kanskje noen kvister inn til driving?

Det er deilig å kjenne at lyset er på vei tilbake for fullt og at våren er i anmarsj!

Ønsker dere alle en riktig god helg:)

Ny urtehage

Det aller første jeg laget i min aller første hage, var et urtebed. Det var inspirert av barndommens minner hos mamma og mormor, med peppermynte, hjertensfryd og timian.

Jeg sådde agurkurt og ringblomst og plantet en hekk av rugosaroser rundt. Det var begynnelsen.

Nå har jeg en ny urtehage underveis. Den blir ikke lik den gamle frodige. Den blir mer praktisk. Litt kjedelig foreløpig, men jeg håper å rette på det etterhvert.

For å slippe at urtene skal blande seg i hverandre og slåss uhemmet om plassen, så har jeg laget kasser. Noen litt store og noen litt mindre. Jeg vil ha urtene så nær inngangen som mulig. Det betyr at de må dele sol og regn med en stor Bjørk. 

Nå er heldigvis ikke urtene de mest storforlangende plantene i hagen, så de takket gladelig ja til plassen.

Her er den kaotiske starten.

For å slippe litt arbeid så gravde jeg kassene ned i plenen. (De er uten bunn.)
Etterpå la jeg et tykt lag med våte aviser mellom kassene og barkduk oppå der igjen.

Egentlig liker jeg ikke bark så godt, men for å gjøre det lettvint både for rygg og lommebok så ble det slik i første omgang.

Jeg plantet to avleggere av solbær og en stikkelsbærplante på den ene siden. De kan få skape litt yttergrense.

Jeg fant noen smale lekablokker som jeg la som kant på en side.
Noen kantstener av betong kjøpte jeg og noen heller fikk jeg.

Litt av hvert med andre ord.
Rød tråd? ....mm.... niks...

Jeg plantet en Louise Odier rose i en obelisk ved siden av inngangen til urtehagen.
Denne Bourbon-rosen hadde Sigrid Undset i hagen sin på Bjærkebek (Lillehammer) og den blir gjerne kalt Sigrid Undset rosen. Den er en engangsblomstrende buskrose med sterk duft.

Til sommeren håper jeg at jeg rekker å fullføre urtehagen. (Litt optimistisk!)
Jeg drømmer om et høyt espalier av armeringsjern rundt minst to av sidene. Det vil skape mer romfølelse samtidig som det ikke vil ta plass eller lys. Jeg kan plante noe, eller flette inn kvister for den del, slik at jeg kamuflerer tørkestativet og komposthaugen.

Jeg har igrunnen mange idéer om både urtehagen i seg selv og hvilke planter jeg vil ha der.
Men det får jeg heller komme tilbake til.

Louise Odier

Ha det godt så lenge:)

Med i X-Faktor Finale - JIPPI

Jeg er kjempeglad!
Et av bidragene mine ble plukket ut til finalen i Moseplassens X-faktor blomsterutgave:)

Den solvarme herremannen min klarte å sjarmere seg inn i siste runde. Det blir noen spennende dager nå, for det er ikke noen hvem som helst han er i selskap med.
(Jeg håper han vet å oppføre seg..)

Om dere vil være med å stemme så klikk her her:)

Ha en fin kveld!

Hagens grøde

Spiselig fra hagen

Jeg har begynt å lage meg en grønnsakshage på Fagertun. Det er mye arbeid, så det tar litt tid. Jeg jobber med prosjektet gradvis. Litt for hvert år. Det er best å ikke gape over for mye om gangen. 

Dessuten har jeg flere prosjekter på gang, og jeg liker å forflytte meg fra det ene til det andre. Det er ikke verdt å bli lei noen av dem.

Jeg har snekret tre ganske store kasser som jeg har gravd ned i bakken. De er uten bunn. Fordi de står veldig nær en stor Bjørk, så har jeg gravd ut jorden under kassene og lagt plastikk i bunnen. Den er ikke tett og heldekkende, men en barrière som kanskje kan hindre noen av bjørkerøttene i å trenge opp i kassen. Samtidig holder fuktigheten seg litt bedre. Det ser ut til å fungere veldig bra.

Det tok litt tid å fylle kassene med jord. Jeg brukte et par sesonger før kassene var fulle. Jeg fikk hente godt kompostert stallgjødsel fra en gård, men det viste seg at den ikke var så omdannet som lovet. Det ble en arbeidsom og kjedelig erfaring, men nå er i allefall flisa blitt til jord.

Vekstskifte

Det beste er å dyrke forskjellig grønnsaker i kassene for hvert år. I en økologisk hage er ikke et strengt vekstskifte nødvendig, men det er fornuftig å ikke alltid dyrke de samme grønnsakene på samme sted.
Jeg kan nok ikke til å kalle hagen helt økologisk, men så nær som mulig. Jeg er ikke så nøye på om jeg velger økologiske frø, og jeg tenker ikke så mye på hva hestene har spist om jeg bruker møkk fra bingene deres. Men jeg bruker ikke kunstgjødsel eller sprøytemidler..

Vekstskifte er dessverre ikke så enkelt som jeg skulle ønske. Kanskje fordi jeg bare har tre kasser å veksle på. Ideelt sett burde jeg i hvertfall ha fire. (Med tanke på kålvekster og klumprot.)

Jeg har funnet ut at den høyeste kassen ikke er så fin til salat. Dette er fordi den har overhengende bjørkegreiner med rakler som drysser frø. Veldig irriterende med bøss inni salaten.
Til gulrøtter og andre rotgrønnsaker er den derimot perfekt. Veldig dyp og fin jord for lange rette røtter.

Den tredje kassen har jeg fylt med et høyt klatrestativ for bønner og erter. (De er ikke gode naboer og vil helst slippe selskap av hverandre.)
Det er også med på å begrense roteringen. Jeg vil jo ikke ta ned flettverket mitt før jeg behøver. Jeg prøver å løse problemet med å bytte ut litt jord hvert år.

Jeg dyrker forskjellig salat, reddiker, gulrøtter, rødbeter, mangold, jordskokk, skorsonnerot, bønner, erter, sukkererter, grønnkål og løk. I tillegg har jeg forsøkt meg (optimistisk) på mais og tomater. De rakk ikke å modne i den kjølige regnfulle sommeren vi hadde i fjor. (Tomatene klarte det ikke i forfjor heller..) Knutekål har jeg ikke fått til noe særlig. Og poteter har jeg rett og slett ikke hatt plass til. Gresskar og squash er også for omfangsrike og burde hatt en egen plass.

Videre planer

Etterhvert har jeg lyst til å lage flere kasser. Det så mye jeg vil dyrke som kunne trenge egen plass. Noen grønnsaker er flerårige, og de er det litt tungvindt å ha i samme kasse som de andre. Dette gjelder for eksempel Rabarbra,  Jordskokk og Skorsonnerot. Jeg kan med andre ord trygt snekre videre. Alternativt kan jeg kanskje prøve pallekarmer. Det virker ganske lettvint og rimelig.

Jeg skulle absolutt ha gjort noe med området rundt kassene. Det burde vært ryddigere. Tror fast dekke av noe slag hadde vært ideelt. Spesielt i bakkant mot gjerdet.
Området til komposten ligger ved siden av grønnsakskassene. Der er det foreløpig helt kaos. Ingen binger, bare en stor haug. Jeg drømmer om en rekke med store kompostbinger. Problemet er at haugen må vekk før jeg kan sette opp noe der.. Kjedelig!!!

Det er mer enn nok å ta fatt i til sommeren med andre ord.
Jeg må bare bestemme meg for hva jeg skal begynne med :)

Må ha til Fagertun

Endelig er alle bidrag på plass i Moseplassens X-faktor konkurranse for blomstrende skjønnheter og sjarmtroll.
Det betyr at det er mengder av inspirasjon å finne for vårlengtende og sommerplanleggende hagefolk av alle slag. Nå kan vi begjærlig kikke på bilder og lese tekster mens vi har frøkataloger og nettbutikker innen rekkevidde på skjermen.
Det ene bildet etter det andre kan studeres i ro og mak. Herdighetsforhold kan vurderes og planter kan googles nærmere etter behov.

Selv har jeg kikket på utallige bidrag disse dagene og den ene planten etter den andre har pirret eiertrangen min.
Noen har vært vidunderlig skjønne, men akk så sarte, og dermed uaktuelle for anskaffelse.
Andre har vært midt i blinken og enkelte har jeg alltid ønsket meg.

Nå inviterer Moseplassen til å lage Må-ha-lister inspirert av X-faktor blomsterutgaven.

Her er min ønskeliste for sommeren:

(Jeg har lånt bilder fra blogginnleggene i konkurransen og lagt en lenke til den respektive bloggen ved siden av. )

Klikk på lenkene for å komme rett til bloggene.

Rosa blomster

Irishaven

Hos Irishaven falt jeg for de skjønne Kaprifolene.

Jeg drømmer om å sette opp en lang pergola i hagen. Der kunne det passe med en Kaprifol eller to, buktende opp langs stolpene eller på et armeringsnett..

Oanat konsthantverk & trädgård

Hos Oanat fant jeg denne vakre Peonen. Den heter Karl Rosenfield.

Nydelig i sammenplanting med Stjerneskjerm og Geranium - i følge bloggen.

Ypperlig i mine bed, tenker jeg:)

Bjørg Slettvold

Høstanemoner har jeg ønsket meg i flere år faktisk. Jeg har prøvd et par uten å lykkes, men har absolutt ikke gitt opp enda.

Satte en plante i fjor og er spent på om den lever under snøen. Den som venter får se...

Hagen i svingen

Peonvalmuer er vakre, og dette bildet ga meg lyst til å kaste meg over frøposen igjen.

Parkvegens hageglede

Martagonliljer hadde jeg i gamlehagen min og jeg saavner dem!

De er bare så dyre - og fra frø tar det så fryktelig lang tid... men denne sommeren...

Hvite blomster

Helena's Hem & Trädgård

Denne Pulsatillaen (jeg kan jo ikke kalle den en Kubjelle!) fant jeg hos Helena's Hem & Trädgård.

Jeg har den vanlige lilla, men denne er lodden og hvit som et lam. 

Se så myk og skjønn! 

Akkurat slik en svaneunge egentlig burde ha sett ut...

Mandelhjärta

Filtsymre hadde jeg også i gamlehagen min. Den fikk jeg byttet til meg på et plantebyttemøte en gang. Dessverre så ble den igjen da jeg flyttet. 

Den skal jeg definitivt holde utkikk etter!

Røde og Orange blomster

amo sin blogg

Ildkvede har jeg vært nysgjerrig på lenge. Lurer på om den vil klare seg her?

Jeg burde kanskje prøve..?

Rantenhagen

 

En varmgul daglilje med en blomsterflue er heller ikke å forakte. Jeg burde jo ha mange flere dagliljer. 

De er fine før de kommer i blomst også. Flotte bladtuer.

Om jeg hadde mange kunne jeg kanskje koste på meg å smake på knoppene. De skal visst være gode:)

Strandhuset

På bloggen til Strandhuset dukket denne nydelige Geum'en opp. Eller er det en Potentilla?

Fin er den uansett og rett inn på ønskelisten min fyker den.

Blå blomster

amo sin blogg

Her er et ønske til hentet fra amo sin blogg. Denne gangen er det Kinasøte. Den flyttet jeg også fra for flere år siden. (Hvordan er det mulig!?)

Nå har jeg en Skogsøte, men savner den lille lave Kinasøten. Den er så intens i fargen at det nesten ikke er til å tro.

Hagen på Grindvold

Isop må jeg ha til sommeren. 

Tenker jeg sår frø.

Den hører til i urtehaven. Skjønner ikke at jeg har klart meg i fire sommere uten..

Noen blader i teen er ikke å forakte og blomstene er vakre i buketter.

Vilmantas

Hos Vilmantas fant jeg enda en etterlengtet plante til urtehaven min. Anisisop! 

Deilig i te og pen å se på. Fin for bier og andre insekter. 

En må-ha!

ac in a box

Her fant jeg min dypt savnede Lungeurt. Jeg kikket gjennom Vårkatalogen til Zimtrade i dag i håp om å finne den der. Sørgelig nok var den ikke det. 

Jeg hadde den før, både hvite, blå og rosa. Med prikkete blader...

De frødde seg selv, så om noen døde kom det nye til.

Nydelig!

Mias hageliv

Heldige Mia har blå Lerkespore. Den har jeg siklet på i årevis. 

Vet ikke om den ville klart seg her, men jeg har heller aldri kommet over den. 

Skulle gjerne gitt den en sjanse!

Gule blomster

Kristinas oas

Aïcha er en nydelig rose som jeg fant inne på Kristinas Oas. Den kan kanskje klare seg her, men vil sikkert være litt på grensen. 

Når pergolaen min en gang kommer på plass, da skal Aïcha også få plass. Det lover jeg! (Gleder meg veldig!!)

Sorte og grønne blomster

Fra frø til blomst

Her kom jeg over en deilig mørk Allium. 

Helt klar for ønskelisten min!

Villroses hage

Er ikke dette en fantastisk dyp blåfarge! 

Denne skulle jeg gjerne hatt her på Fagertun. 

I følge Villroses hage heter den Iris germanica 'Superstition'.

Det er herved notert :)

Skogalven's Rike

Og så har vi tulipanen "Queen of night".

Den har jeg sett mye avbildet, men denne gangen ble jeg fanget. Den får av naturlige grunner ikke dukket opp her til våren, men kanskje neste vår?

Egentlig kunne denne listen vært mye lenger. Jeg har begrenset meg voldsomt og allikevel ble den lang. Men slik er det når man får servert så mange fristelser på en gang...

Det blir spennende hvordan hagen ser ut til sommeren. Kanskje det er noen nye vakre tilskudd der? Inspirert fra x-faktor..

Mørk dramaqueen mot milde grønntoner

En mørk Høstormedrue rager over de andre plantene. Det er sent i september og Georginene kappes i en fargesprakende sluttspurt mot frostens kalde bitt. Ormedruen tar det med ro. Hun er mørk og fager og står som en rolig og trygg silhuett over de lavere plantene som skriker om oppmerksomhet. Hun behøver ikke skrike. Hun trekker blikkene til seg. Hun svaier grasiøst med de høye stilkene. De når godt over to meter til værs. Øverst prydes hun av små sorte perler. Hun lar de lave høststrålene gli nedover stilkene. Hun nyter høsten. Hun kikker overbærende ned på Marikåpen. Det er bare blader igjen av henne. De er fulle av vann. Ormedruen grøsser litt. Hun rister på de flikete sorte bladene sine. De samler ikke vann.

Tidligere på sommeren kikket Frøken Marikåpe bort på den mørke tuen og ristet på det grønnkrusete håret sitt. Hun syntes litt synd på Høstormedruen som ikke kom i blomst. Stakkars, hvert år kom frosten og tok henne før knoppene fikk åpnet seg. Hun så liksom litt dyster ut der borte.

Selv hadde Marikåpen blitt veldig god venn med en Skjoldsildre denne sommeren. De flørtet litt nå som han var ferdig med blomstringen for lengst. De store runde bladene hans var så gode å hvile krusehodet sitt i.

Hun boblet over av glede og fniste henrykt til den store tuen med geranium ved siden av seg.
Ja ja, visst så overgikk Patricia seg selv i år med en enorm blomstring, men hvem ble foretrukket til bukettene som skulle pryde bordet inne tro?

I kveld har altså Anne på Moseplassen åpnet for siste farge i X-faktor blomsterutgaven grønn og sort. Det er  nok den vanskeligste fargen på Fagertun.
Her kommer frosten så tidlig hvert år at Høstormedruen dessverre ikke rekker å blomstre. Men knoppene er som en blomstring i seg selv med de nydelige perleradene som bukter seg grasiøst til værs. Jeg tar dermed sjansen på å slippe henne til i konkurransen, selv om den søte Marikåpen er et veldig friskt og frodig alternativ. Det er nå tross alt morsomt med litt drama i hverdagen :)

Solvarm herremann

Western Sneezeweed  Et vakkert navn?

Hmm.. tja, nja, men hva så..?  Denne kjekkasen har aldri trigget et eneste nys fra meg.

Men noen fornøyde smil har han definitivt lokket frem.
Han blomstrer nemlig akkurat når forsommerfloret har lagt seg, og før neste akt er klar til scenen. Han benytter seg av den grønne pausen.
Når de siste Løytnantshjertene daler mot jorden og Alliumen viser sine grønne frø, da trer han fram.
Kledd i en varm gul farge som gløder intenst over grågrønne benklær.

Hymenoxys hoopesii- Mountain helenium

Han het opprinnelig Helenium hoopesii, men det hender jo at stjerner skifter navn, så nå går han under navnet Hymenoxys hoopesii. Litt utfordrende for tunga, men er man dus behøver man jo ikke navn.

Han oppfører seg galant og egner seg i vasen såvel som i bedet.

Han stiller mer enn gjerne opp på photoshoot og poserer både med og uten insekter.
(Han er omsvermet, må vite)

Og hva mer kan man ønske seg? Kanskje flere?

Enkelt.

Han deler villig av seg selv og snart skal den grønne pausen på Fagertun være historie.

Her lyser gullgutten opp. Fra stuevinduet er han en fantastisk fargeklatt i alt det grønne.

Han skal få være min kandidat til Moseplassens x-faktor-blomsterutgaven-gul. Klikker du deg inn der kan du bli med selv eller bare kose deg og kikke.

Hei så lenge!