tirsdag 26. januar 2016

Gjensyn med Fagertun


Nå er det er åtte måneder siden sist jeg besøkte min egen blogg og den fantastiske hageverden som fins på nettet. Det er både trist og fint på en gang. Når jeg sier trist, så er det med en vemodig følelse av at jeg har trukket meg vekk fra hagevennene mine. Samtidig er det litt fint også, fordi jeg har hatt det så bra i det virkelige livet at jeg ikke har rukket å leve online.

Rød Jonsokblomst på besøk i bedet.
2015 ble et rart år med forelskelse, kjærlighet og en ny hobby. Hagen var med meg, men den skjønte nok at jeg ble dratt inn i en virvelvind av følelser og ønsker, så den puslet om seg selv så godt den kunne. Den blomstret som en fantastisk kulisse til det som var i ferd med å vokse fram som mitt nye liv. Hagen taklet glatt at gartneren dro på ferie langt utenfor hagegjerdet. Den svaiet med vinden og lot seg mette av regn og rense av fugler. Plantene støttet hverandre og slapp frøene sine til jorden når tiden kom.

I bakgrunnen står det et nett lent mot uthuset. Ikke spesielt pent i hagen, men praktisk når jeg øver golfslag...

Værgudene hadde det litt morsomt med årstidene underveis, og hadde jeg ikke glødet av forelskelse hadde jeg sikkert frosset og fryst meg langt inn i juli selv også. Først da falt de siste tulipanblomstene fra hverandre og drysset kronbladene sine til jorden. Det var fullstendig kaos i rekkene og dirigenten merket ingenting.

Julipaner, nei tulipaner mener jeg. I fint flor selv om kalenderen sier at det er godt ut i Juli.

Det var først da høsten kom med glødende farger og varsler om nattefrost, at jeg kjente et lite stikk av panikk. Sesongen nærmet seg slutten. Jeg høstet grønnsaker med lidenskap blandet med en smule vemod. Samtidig nøt jeg at høsten ble lang og mild. Jeg bestilte løk og plantet tulipaner, narsisser, krokus og snøstjerner. Det var nesten så jeg ikke fikk gravd nok. Jeg klippet ned planter og nøt noen uker med hageliv. Og så ble det vinter.



Vanlige og blå poteter, erter, bønner og knutekål. Mmmm....
Et helt hageår er over. Så rart! Nå lurer jeg på hvordan 2016 skal bli. Jeg er fortsatt lykkelig forelsket nemlig. Og samtidig vet jeg at hagelivet mitt aldri vil bli helt slik det var da jeg var alene med barna og våre rutiner. Nå har jeg fått en dimensjon til i livet mitt. En herlig mann og hans to skjønne døtre, de har også blitt en del av mitt og barnas liv. Et hus med hage i byen og et på landet. Helger her og helger der. Ferieturer og golfdager. Det er klart at jeg får mindre tid i hagen. Lett matematikk det.

Pergolaen blir sakte, men sikkert ferdig...
Kanskje det viktigste og vanskeligste med det faktum, er å skru ned forventninger og ambisjoner. Jeg ble ikke ferdig med å grave til gulvet i pergolaen i 2016. (Selv om kjæresten gjorde en formidabel innsats!) Kanskje må jeg regne med at alt tar dobbelt så lang tid å gjennomføre heretter. Kanskje må jeg redusere prosjektene mine med det halve fremover? Det har tatt noen måneder å la det synke ned. Livet er et kompromiss, og jeg vil ha med meg alt selvfølgelig. Så får jeg heller redusere litt her og der for å rekke det.  Det viktigste er definitivt hagegleden når jeg først er i hagen. Heller kvalitet enn kvantitet.

I år (også) skal jeg så færre frø enn tidligere. Jeg skal kose meg i hagen når jeg er der og ikke ha dårlig samvittighet for at jeg ikke rekker å dokumentere det på bloggen. For det hadde jeg i sommer, tåpelig nok… Hvis jeg rekker å blogge så blir det en bonus for meg selv, for jeg elsker å skrive!

Det var ingenting å si på frodigheten i fjor. Stien ble nesten borte mellom plantene.


Til sommeren regner jeg med at hagen vil vokse fram fra det rosa, forelskede tåkesløret som har ligget over Fagertun siste året. Skarpere i konturene og med noen krav til gartneren sin... Et år mer eller mindre på egenhånd gikk helt greit, men det er ikke noe vits i å dytte grensene for langt. Heldigvis har jeg hele tiden jobbet med hagen min ut fra at den skal være mest mulig lettstelt. Det kan jeg dra nytte av nå - og jeg gleder meg intenst!

Bagera nyter sommeren. Han bryr seg ikke nevneverdig om alle løvetannplantene som spirer fram. Heldigvis!

13 kommentarer:

  1. Det er altid en stor nydelse at læse hvad du skriver, uanset om du skriver knapt så ofte. Lækkert og farverigt tulipanbed!
    Dejligt at i har fundet lykken:-)))))

    SvarSlett
  2. Hvor lyder det dejligt, tillykke med kærligheden. Du kan jo altid vende tilbage til bloggen, når du har tid en gang imellem. Kærlighed og forelskelse skal bare nydes.
    Held og lykke med det hele.

    SvarSlett
  3. Veldig hyggelig med et blogginnlegg fra deg igjen, og ikke minst at du har det bra og at kjærligheten blomstrer :-) Lykke til videre og
    nyt det "nye" livet, og kos deg i hagen i 2016 !

    SvarSlett
  4. Dette var hyggelig å lese! Jeg har også hatt perioder med lite blogging - og da den perioden falt på sommeren, hadde jeg dårlig samvittighet. Ordentlig tull :-). Måkke stresse med hage eller blogging - nok stress ellers. Det er litt vanskelig å la være å stresse med hagen når en ser at frosten kommer og en ikke har fått høsta inn :-). Lykke til med livet, hagen og bloggen!

    SvarSlett
  5. Godt at læse, at blogpausen skyldtes positive livsændringer. Det er alt for ofte triste begivenheder, der er årsagen.

    SvarSlett
  6. Hei! Så gøy å lese at det bobler over ca både blomster, grønnsaker og noe attåt. Nydelige sommerbilder. Du er flink til å skrive og dele hjertet ditt. Ha en fin vår :)

    SvarSlett
  7. Så hyggelig å lese om ditt liv i 2015. Jeg har savnet deg og blogginnleggene dine, men nå ser jeg jo at du har hatt det kjempefint og er glad for det. Jammen er det viktig å nyte livet, og hagen er jo der når du har tid. Kos deg. Hilsen fra Liv

    SvarSlett
  8. Tusen takk for så hyggelige kommentarer :)
    Jeg var spent på hvem som fortsatt var på plass i bloggverdenen. Ting kan jo endre seg når man er unna en stund. Kjempekoselig å finne dere alle på de vante plassene :)

    SvarSlett
  9. Koselig å lese om deg og hagen din igjen! Du har vært savnet :-)) Jeg tenkte nok at pausen var så lang at du kanskje hadde gitt deg med bloggingen, men jeg håper jo du kommer innom deg selv sånn innimellom for det er alltid kjekt å lese innleggene din! Fin vår!

    SvarSlett
  10. Så herlig med forelskelse , men godt å høre at du klar for en ny hagevår også. Håper å se deg her en gang i blant . Nyt livet og årstiden :)

    SvarSlett
  11. Det var et utrolig hyggelig og vakkert gjensyn med både Fagertunhagen og deg. Boblende gledelig å høre at forelskelsen har satt seg pent fast hos deg. Vidunderlig! Livet ditt de siste 8 månedene har overgått blomstringen i hagen. Det sier alt:) Så må jeg si at bildene tyder på at hagen har blitt smittet av forelskelsen din og blomstret i bankende takt med hjertet. Nyt, nyt, nyt. Fint om du viser deg her innimellom golfslagene og andre hjertelige sysler:)
    Alt godt!
    Jannicke

    SvarSlett
  12. Koselig å lese! Syns det er helt OK med av-og-på blogging jeg:)

    SvarSlett
  13. Fint å høre --- og så blir det en flott vårhage :) Viktig å tilpasse hagen og de medfølgende syslene til et nivå som oppleves morsomt og overkommelig!

    SvarSlett